hitting rock bottom
foto: zooeydeschanel.net "Penis!"
Men æsj, nå orker jeg ikke mer klissklass. Jeg skal klippe håret mitt. Sånn by the way.
foto: zooeydeschanel.net "Penis!"
foto: zooeydeschanel.net "Penis!"
it's the start of the show, it's the part you love the most
Dette viser seg å bli årets dag for emosjonelt babbel, så jeg får bare carry on. Det er er ikke enchanted karina som dere kjenner henne som står bak dette, bare hennes crazy hjerne og innfall. Oh, well. Idag er jeg litt slave. Noe som igrunn er litt skummelt å tenke på. Slave for sin egen hjerne.... Men er vi ikke alle det? Hm...
tekst: Love Like Rockets
Hører man på tekstene innser man hvilken godklump DeLonge er. Seriøst, tekstene får meg til å smelte og hjertet mitt svulmer (sikkert det styggeste norske ordet som finnes) opp til dobbelt størrelse. Jeg vil bare invitere ham hjem til meg og be han bo på rommet mitt i all evighet.
tekst: Young London
tekst: Shove
Poenget med dette innlegget er at jeg i det siste har forelsket meg. Hodestups. Head over friggin' heels. Loverboy Acer har blitt kastet til side (vel, teknisk sett ville det vært umulig) og en ny loverboy okkuperer natta mi. Eller loverboys. Det avhenger hvordan dere velger å se på det. Greit, greit! Jeg skal slutte å terge dere.
Jeg har forelsket meg i ingen ringere enn bandet Angels & Airwaves.
tekst: Sirens
Det er to, delvis tre, grunner til det. For det første: når jeg hører musikken fyller det hele kroppen min. For det andre: tekstene er så vakre at det ikke skulle vært lov engang. Og den tredje delvis ubetydelige grunnen: Tom DeLonge.
tekst: Love Like Rockets
Hører man på tekstene innser man hvilken godklump DeLonge er. Seriøst, tekstene får meg til å smelte og hjertet mitt svulmer (sikkert det styggeste norske ordet som finnes) opp til dobbelt størrelse. Jeg vil bare invitere ham hjem til meg og be han bo på rommet mitt i all evighet.
tekst: Young London
Nevnte jeg at musikken er powerful? Nei, jeg gjorde ikke det. Men det er den. Den fyller liksom hver eneste avkrok av rommet og det er virkelig balsam for sjelen. Hver eneste sang er jo ren perfeksjon. Aah... Ja, jeg er forelsket.
tekst: Shove
STORT HJERTE.
Og denne sangen er lett yndlingssangen min for tiden. Kanskje også en av de fineste sangene jeg vet om. Nyt, mine damer og herrer.
alle bilder: last.fm
give a little love... or something like that
Mens jeg går gjennom mine precious bloglovin's, nærmere bestemt på tor.coms blogg, oppdager jeg en ny blogg. A heart a day-bloggen. Dere trodde vel aldri dere skulle få se dagen der jeg, frivillig, skrev innlegg om klissklass som innebærer hjerter? Det gjorde ikke jeg heller. Men det er så genialt og originalt at jeg simpelthen ikke kunne la være! Dessuten liker jeg kunst også. So there you go.
foto: aheartaday.com
tgi friday, sier jeg bare
Ehe, ja, man kan godt si at jeg er meget fornøyd med at det er helg. Denne helga har jeg ambisjoner om å være så slapp at hjelp. Jeg skal være asosial ut av dimensjoner og jeg planlegger å se både to og tre filmer, samt lese max mye i boka mi. Og høre masse på Angels & Airwaves. Så det er ikke vits å invitere meg med på noe. Jeg takker pleint nei. På søndag planlegger jeg også å gjøre litt skolearbeid faktisk. Men hvem er det jeg prøver å lure?
UANSETT, idag fikk jeg min lenge ventende pakke i posten. Fra F21. Jeg var så snill og skjemte meg bort litt etter jeg kom hjem fra London. Som sagt, jeg fikk jo ikke kjøpt noen ringer eller tinger, så da tok jeg matters into my own hands (ond skurkelatter). So here you go:
Gjett om disse skal brukes da, dere! Jeg er skikkelig fornøyd. Så nå skal jeg lese litt og bli mer fornøyd.
and everyday i wake i tell myself a little harmless lie
Gaspard Ulliel. Typen min faktisk. Vi skal få så vakre barn at HJELP.
foto: Paulo Roversi
at this point, boys and girls, the Shadow is winning
Uka jeg skulle bli nerd. Eller.. Disse to ukene. De blir et helvete skal jeg si deg/dere. Men et godt helvete også. Bittersweet, there you go again. Jeg er snart (ENDELIG) ferdig med A Song of Ice and Fire-serien. Ikke helt ferdig, såklart, det er 3(?) bøker som fortsatt gjenstår å bli skrevet. Men av de som har kommet ut, er jeg snart done. Bare... 500 sider igjen? Og da er jeg fri til å begynne på det jeg liker å kalle min lille path to darkness. For det er ikke før jeg er ferdig med A Song of Ice and Fire før jeg får realisert leselista mi. Leselista mi som har ligget som en liten notat på skrivepulten min i altfor lang tid. Den lista inneholder stort sett kun bøker av en viss mørk karakter. Anti-helter, ekte helvete og masse slemme ting (som egentlig bare er dritbra). Og for å si det mildt: jeg gleder meg. Å lese til særemne var gøy i sånn ei uke. Mens jeg holdt på med den første boka. Etter det... not so much. Som sagt, jeg har lyst å sette verden på pause og lese ut alle de ørten bøkene jeg har på den fordømte leselista mi. For akkurat nå kunne jeg trengt ei pause fra... alt. Jeg skal snart altså bestille Night's Master. Som er den første boka i Tanith Lee's Tales from the Flat Earth-serie. Gonna be awesome. (Ja, jeg er ivrig)
foto: facehunter
i thought it would hurt more than it does
foto: weheartit
vet ikke om jeg skal le eller gråte
Jeg liker å tro at jeg var litt Balenciaga-inspirert igår.
foto: megselv & style.com. Sko fra Primark, strømpebukse fra H&M
Og det var stort sett det eneste bra med hele kvelden. Lol.
it's been there too long
Helt uforklarlig, midt på svarteste natta, våkner du. Du ligger i senga, kjenner litt på døgnet, prøver å tidfeste hvor mange timer du har igjen før du må dra deg opp og komme deg på skolen. Rolig, du har fortsatt 4 timer igjen med dyrebar søvn. Du vrir og vender litt på deg, prøver å komme tilbake til den stillinga du lå i. Hvis du ligger helt korrekt, kanskje du finner tilbake til den søte drømmen du hadde for få sekunder siden. Hvilken drøm? Du skimter kun bilder, de flyter over synet ditt før de sakte forvandles til tåke. Å huske den nå er som å fange røyk med hendene.
Men sove vil du fortsatt. Du finner ikke den rette stillinga. Det er noe som ikke stemmer. Du er plutselig litt mer våken og tanken på å få sove igjen virker håpløs. Noe holder deg våken og du klarer ikke fastslå hva det kan være. Stress? Har underbevisstheten vekt deg fra drømmene dine fordi du har noe uoppgjort skolearbeid? Du tenker deg om, prøver å huske. Prøver å se for deg timeplana. Hva som egentlig står der. Men du klarer ikke komme på noe. Det er ikke det.
Var det hjertet ditt da? Banker det for fort til at drømmene klarer å henge med? Du legger hånda på brystkassa, men det er i helt normal takt. Du tar en titt på mobilen som ligger helt i den andre enden av senga. Ingen meldinger. Det stikker litt i hjertet, og du klarer ikke bestemme deg for om det er et godt eller vondt stikk.
Av mangel på ting å gjøre gløtter du mellom gardinene og ut av vinduet. Hva rører seg der ute i natta?
Du møter de svarte øynene på et rådyr som forsyner seg av mors kjære hage. Få gressstubber stikker opp av snøen, men det er visst nok mat for rådyret. Han ser på deg en lang stund. Prøver å finne ut om det er trygt å stå der eller om du skal komme byksende ut av vinduet bærende på ei blodig øks. Du presser håndflaten mot det kalde glasset og ser rådyret krype sammen med bevegelsen. Det tar en stund, men etterhvert skjønner han at du ikke har noe imot hans tilstedeværelse. Var det han som vekte deg opp? Du holder pusten, lukker øynene og venter på raslingen av gresset, fotavtrykk i snøen. Men du hører ingenting. Du åpner øynene igjen og plena er tom. Det er du også.
