Second day of December: Short Stories- Wintonima og Julefeiringen

Idag åpner vi luke nr.2 i Enchanted Krnas Julekalender. Og i dager som inneholder ordet S (second, sixth, seventh OSV) får dere ta del i julefortellingen Wintonima og Julefeiringen, skrevet av Yours truly. Dette er første avsnitt:

Det var en gang en vinterfe som het Wintonima. Hun var like liten som et støvkorn og kunne mistolkes for å være et lysglimt når hun fløy forbi. Alle feer har kjoler på seg (men det vet dere vel?). Wintonima var selvsagt intet unntak. Hennes kjole var sølvfarget og dekket med stjernestøv. Wintonima bodde i en verden bortenfor en verden langt unna vår egen. I denne verdenen feiret de også jul. Hver gang det nærmet seg juletider begynte det å snø dag inn og dag ut, helt til hver eneste avkrok av verdenen var dekket og vel så det med hvit og magisk puddersnø. Det var kun når den første snøen falt at Wintonima våknet til live. Når snøen gikk bort, gikk hun i dvale i små trær som også huset andre vinterfeer som gikk i dvale når snøen smeltet.

julekalender

 Julen var den mest spektakulære hendelsen som foregikk i denne verdenen.  Alle vinterfeene samlet seg for å lage en heidundrene feiring for alle de andre feene som ikke var vinterfeer, men som feiret jul likevel. Denne julefeiringen er sagt å være så spektakulær, fantastisk og magisk at selve Julenissen må ta turen til verdenen bortenfor en verden langt unna vår egen for å se den.
En dag rundt juletider ble Wintonima kontaktet av Julenissen.
"Wintonima, tror ikke du at du kunne ordne en like spektakulær julefeiring i min verden?"
Wintonima ble helt forfjamset og visste ikke at de feiret jul andre steder.
"I min verden er det nesten ingen som tror på julemirakler lenger. Julen handler ikke lenger om gleden som spres gjennom menneskene og om at det er tanken som teller."
"Ingen som tror på jul?", spurte Wintonima. Wintonima kunne ikke fatte og begripe at det ikke var noen som trodde på jul. Det som var slik en magisk og flott høytid. Å tro på jul må da være like natulig som å puste, tenkte hun.
"Kan du vær så snill og hjelpe meg å få menneskene til å tro på julen?"
Wintonima så opp og inn i Julenissens store og forventingsfulle øyner. Julenissen som alltid var og så på forestillingen til vinterfeene. Julenissen som klappet like ivirig og entuasiastisk hver gang og som syns at forestillingen var like magisk år etter år. Hvordan kunne hun si nei til selveste Julenissen?
"Jeg skal gjøre mitt beste", sa Wintonima og smilte sitt søteste smil.

Forsettelse følger...

Én kommentar

Kristine

04.des.2008 kl.18:54

nydelig

Skriv en ny kommentar

hits