Sixteenth day of December: Short stories- Wintonima og Julefeiringen

Det er dags for pne luke 16 i Enchanted Krnas Julekalender. Dette er fjerde avsnitt i fortellingen om Wintonima og Julefeiringen.

times square

"Vil du se min verden, Wintonima?" Spurte Julenissen og smilte til Wintonima. Wintonima ville mer enn gjerne se denne verdenen som Julenissen omtalte som den fortapte planet. Der menneskene ikke s gleden i jula og alt det fantastiske den hadde by p. Det mtte da vre noen ondskapsfulle skapninger, tenkte hun. Julenissen tok tak i den lille hnden hennes og plutselig dro de avsted. Fr Wintonima visste ordet av det stod de begge midt i en gate som var fullt opplyst av mennesker, lys og farger. Frst smilte Wintonima. Julenissen tok jo feil; Menneskene kunne jo lage en nesten like fin jul som feene klarte. Men det var fr hun fikk se seg skikkelig omkring. Nr hun s ansiktene p menneskene som gikk forbi henne ble hun nesten skremt. Ikke et eneste menneske smilte eller var glad, men gikk forhastet og sint forbi. Hun hrte en uendelig hyling langs gatene. Hun s enda mindre mennesker som s opp mot de strre og pekte mot butikkvinduet. De strre menneskene ristet p hodet og det fikk de mindre menneskene til hyle enda mer. Hva var dette forno? Alle lysene blinket s kraftig at Wintonima fikk vondt i ynene sine og lyden var s hy og alle blikkboksene som suste forbi gjorde at hun fikk vondt i rene sine. Wintonima nsket seg bare vekk. Langt vekk. Hvorfor hadde hun vrt med p dette? Hvordan hadde hun klart og latt seg overtale til bli med til denne verdenen? Helt plutselig kjente hun ogs en flelse hun aldri fr i sitt liv hadde kjent. Hun skalv av kulde. Hun slo armene rundt seg og hun frs for frste gang. Hvordan hadde dette skjedd? Wintonima var en vinterfe og vinterfeer frs ikke. All den varmen som kom fra gleden til alle de andre feene som gledet seg til feire jul, holdt vinterfeene varme. Snn var det bare. Men hvor var gleden her? Wintonima kunne ikke fle noe. Det eneste hun kunne fle var kulde. Med det inns hun at hvis hun noen gang skulle klare komme tilbake til en verden bortenfor en verden langt unna vr egen, mtte hun f menneskene til glede seg over jula, vre glad i den og verdsette den. Hun kunne ikke tle mer av denne kulden. Hun trengte varme og energi for komme tilbake til sin egen verden. Det var hennes eneste hp.
"V-v-vi m vre r-r-raske," klarte Wintonima og stamre frem til Julenissen. Julenissen s alvorlig ned p henne og nikket.
"Da overlater jeg det til deg," sa Julenissen. Wintonima nikket tilbake og s gjennom det hun hadde tatt med seg til denne verdenen og bestemte hva hun kunne f bruk for.

Siste del kommer imorgen..

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits