never regret something that once made you smile



Akkurat n er det stort sett bare en tanke som jeg finner stadig dominerer hjernen min. Flytte. Bortsett fra det er det ganske tomt oppi der for tiden. Alt annet avskrives som irrelevant tv og jeg orker ikke drive videre analyse for komme frem til kjernen. Jeg orker ikke tolke. Ferdig med det. Jeg er s klar for starte p noe nytt. Jeg og Julie fikk diskutert det skikkelig her om dagen. For henne blir det bitterstt dra. For meg vil det bare bli stt. Det reise fra mennesker her hjemme.. Den tanken. Jeg prver gjre meg familir med den, men jo mer jeg tenker over det, jo mer klar blir jeg for dra. Etter over 18 r i denne byen er det p tide ta min hatt g. Finne ut av ting bare jeg kan finne ut av. Vokse. Eksperimentere. Erfare. Lre. Sakte men sikkert begynner jeg bli smertelig klar over at det er n det hele begynner. Det som var fr var oppvarming. Aksepter det eller aldri g videre.

Minnene jeg har vil selvsagt alltid bli tatt vare p, s lenge jeg er kapabel til det. Men de vil fortsatt forbli minner. Og jeg har ingen intensjoner om leve i fortiden. Savnet kommer i stor grad til dreie seg om huset tror jeg. Alle kriker og kroker. Senga. Mamsen. Pappa. Kanskje bruttern litt ogs. Vannkokeren (faktisk!). Hagen litt ogs. Men alt det vil vre her nr jeg kommer tilbake. Hstferie. Juleferie. Vinterferie. Pskeferie. Omsider sommerferie. Men s drar jeg igjen. Og da vet jeg ikke nr jeg kommer tilbake. Eller viktigst, hvor jeg drar. Men de som kjenner meg vet at jeg ikke driver rundt i en panikkfylt tilstand av den grunn. Jeg vet hvor jeg skal befinne meg 1 r i framtiden. Det fr holde for n.

n kommentar

juliea

12.jul.2010 kl.20:59

yesyesyesyes, change

Skriv en ny kommentar

hits