always stay too long






Lørdagen var ganske ellevill. Det var så mye sært som skjedde som godt kunne vært spredt over flere kvelder. Men det gjorde ingenting. Jeg storkosa meg! Vorset var råkoselig. Møte folk igjen, le bare fordi det er godt og mimre tilbake til tiden hvor vi var små og ingen konsekvenser var for store. Så var det storfesten på samfunnshuset. Det ble danset litt, pratet litt, flørtet litt. Når det begynte å bli labert insisterte folk på å dra hjem, men vi måtte til byen. Hilsa på Louise og Helene på Mocca, dansa ikke et fnugg og stakk av uforklarlige grunner. Nattmat. Med hyggelig selskap. Videre på nach. Fram og tilbake. Opp og nedd. Karina får vondt i føttene. Inn i en bil. Bokstavelig talt raide et hus for drikke og videre til nach. Fotmassasje. God musikk. Prestere å bli kastet ut fordi husets eier skal sove? Ehm.. Det var her galskapen begynte. Det regna ute og uten å gi bort for mange detaljer; en husstand ble en parasoll fattigere. Også; grus, nesten-skog og killerheels går åpenbart ikke sammen. Idag har jeg aua. Vil ha flere slike kvelder. Bare litt varmere og 0 regn. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits