you always know where to reach me



Savn er noe jeg ikke har opplevd spesielt mye av. Jeg har vrt heldig, for det savne noen kan vre noe av det verste som finnes. Jeg husker noen yeblikk, men de skal jeg ikke skrive om her. De tilhrer fortiden and no one wants to dwell in the past, right? Men det savnet jeg opplever n er et av de som faktisk har overrasket meg mens jeg har vrt her. Faktisk er det to typer. De er egentlig helt forskjellige. For det frste s er en av mine beste venner her, Stine, hjemme i Risr akkurat n. Og det er passe tomt uten henne. S henne savner jeg.

For det andre savner jeg bruttern. Dt trodde jeg ikke kom til skje. Snn helt rlig. Jeg skal ikke si at jeg savner ha noen krangle med, selv om det er litt sant. Jeg savner den sskendynamikken. For den eksisterer jo ikke her. Kanskje savner jeg bruttern fordi jeg ikke vet nr vi kommer til mtes neste gang. Kanskje ikke fr til jul? Og det er litt merkelig. Den lengste perioden vi har vrt fra hverandre er et par uker kanskje. Har levd sammen med fyren i over 18 r. Plutselig er hsten der og man stikker til hver sin kant. Rare greier. Men mest av alt savner jeg jo senga mi. Resten kan bare fyke til helvete. Neida.

2 kommentarer

Anniken

26.sep.2010 kl.21:36

aaw. gruer meg allerede til tvillingen min skal bli borte for meeg

Jonas

26.sep.2010 kl.21:52

Er s heldig f vre sammen med Andr hver dag jeg:)

Skriv en ny kommentar

hits