Day 28- Something you miss

Dette er garantert det mest personlige jeg noen gang kommer til å legge ut her.

Jeg vil at du tenker at du savner

Jeg vil at du tenker at du savner å ligge her. At du savner de små meldingene jeg kunne finne på å sende i løpet av en dag. "Jeg fryser på nesa." For ja, jeg gjør det. Så kunne jeg legge nesa mi inni den gropa mellom kragebeinet og brystkassa di. Så kunne jeg puste gjennom nesa og den ville tine opp. Jeg kunne gjøre det og være trygg på at den ville tine fordi du alltid er varm. Fordi du har varmt blod i kroppen som aldri blir kjølig. Og jeg fryser alltid. Derfor var det så fint å ligge inntil deg.

Jeg vil at du tenker at du savner latteren min. At du savner når jeg lo av deg. Ikke fordi du var spesielt morsom, men fordi du var her, hos meg, og jeg lo av glede. Fordi det var lenge siden.

Jeg vil at du tenker at du savner at du alltid bare kunne komme inn døra mi. Og derfor tar jeg meg altfor ofte i å se ut av vinduet for å se om du står der. For å se om du står og kikker. For å se om det er lyst på rommet mitt. For å se om jeg er der. For å se om det er trygt å komme nå. Men du står nesten aldri der. Og når du først står der gjør det så vondt at jeg bare trekker for gardinene og legger meg ned i senga. Legger meg ned i den uten deg. Og da vil du aldri vite at jeg er her.

Jeg vil at du tenker at du savner fingrene mine. Hvordan de danset over ryggen din og over hele deg og du stønna og sa at "ingen klarer dette bedre enn deg." Nei, det er ingen som klarer dette bedre enn meg. Ingen vil ta så godt vare på deg som jeg. Bare du kan ligge her. I den altfor lille senga og jeg vrir og vender på meg og har beinet mitt over beina dine. Jeg vil at du savner det. Og jeg vil fortelle deg at jeg savner det også. Selv om det bare var forrige uke. Men egentlig uka før det. Da du sa det jeg skulle ønske jeg ikke var der for å høre. Kanskje kunne det gått greit. Et annet sted. Men ikke her. Hvordan kan jeg slippe taket og slutte å tenke når du er her hele tiden? Når du går rundt og opplever det vi hadde med noen andre? Kanskje akkurat nå. Kanskje med hun. Hvordan kan jeg slippe taket når det gjør vondt i magen og vondt i hjertet når jeg våkner om morgenen? Hvorfor må jeg slippe taket når jeg ikke vil? Når dette er det meste jeg har følt på to år?

Jeg låser aldri døra. Mest fordi jeg vil ha det sånn at du alltid kan banke på og komme rett inn. At du bare kan komme rett inn hvis jeg ikke hører at du banker fordi jeg er opptatt med å høre på Melissa Horn eller fordi jeg sover. Men det skjedde nesten aldri før heller. Hvorfor skal denne gangen være noe annerledes? For den er ikke det. Jeg har deg ikke. Jeg hadde deg ikke da heller. Jeg visste det alltid. Du var aldri min. Men noen ganger glemte vi det begge to. Når rusen tok oss og alt fløy ut av vinduet. Når alt jeg klarte å tenke på var at du skulle ligge her naken og at jeg skulle være svett, nypult og andpusten. Fordi det er nesten ingenting som er bedre enn det. Bortsett fra ansiktet ditt. Ansiktet ditt når du kommer så voldsomt at du drar meg hardt og fort inntil deg.

Jeg trenger ikke være hun som holder hånda di. Hun som kysser deg foran alle vennene dine. Hun som skriver hjerter til deg på facebook. Hun du spiser med i matsalen. Jeg vil bare være hun du alltid kommer til. Når alt er vanskelig og at jeg er den eneste som kan hjelpe. Den eneste. Hun som er uunngåelig og hun du aldri kunne tenkt deg og ikke hatt i livet ditt. Hun du aldri vil nøle med å dra til når du får meldinger som "Jeg fryser på nesa." Der har du meg. Men jeg må slutte å vente. Begynne å låse døra. For du kommer nok aldri. Ikke sånn jeg vil at du skal.

4 kommentarer

Stine 8)

28.des.2010 kl.18:51

Muttelutt<3

Pjuskimin, så bra skrevet. Godt at du kan få utløp for hoderusk på en slik måte, isteden for å sitte med alt inni deg..

Gleder meg til å se deg igjen, da blir det mosekos :D<3

28.des.2010 kl.19:28

utrolig bra skrevet

juliea

29.des.2010 kl.12:49

Neiiii, jeg begynner jo så smått å grine når jeg leser det, karinaaaaa

"Lille My"

02.jan.2011 kl.00:51

Din tekst treffer, noe som er godt å lese om fordi en selv kan tenke tilbake da det en gang var sånn i begynnelsen.... gode tekster rører!. Kanskje vil den støte noen, også - nettopp for å vekke dere igjen..Gode tekster varer evig og hviskes aldri ut. Selv kan vi gå inn i oss og kjenne på den tomheten når du bare går din vei - ))Jeg låser døren min og det er godt.

Skriv en ny kommentar

hits