feels like



Det føles ut som om ting tårner seg opp om dagen og jeg er helt maktesløs når det gjelder å stoppe det. Minske arbeidsmengden. Jeg er så redd for den dagen der jeg kanskje går tom for ideer. Ting å skrive om. Når alt plutselig er tomt og du kunne ikke skvist et ord ut av meg om du så holdt en revolver mot tinningen min. Det er ikke sånn at den dagen lyser faretruende nært i disse dager, men jeg tenker på det litt likevel. Dere skjønner... Jeg har nemlig en to-ukers lang vinterferie. So to speak. Ei uke med ordentlig vinterferie og ei modiguke, som Grete så fint kaller det. Dette innebærer at man skal låse seg inn og skrive. I ei uke. Og man må ha ei plan før man drar fra skolen den fredagen for å ta vinterferie. En idé. Skriv et romankapittel. Skriv ei barnebok. Begynn på ei diktsamling. You get the picture. Det er ikke sånn at jeg sitter her og er helt tom. Var kanskje en "smule" dramatisk. Det er denne historien om Mia, Nora og Aslak. En historie jeg så smått har begynt på til månedsoppgaven for februar. Men jeg vil utdype. Jeg vil skrive masse. Ikke komprimere det til en maskinskreven a4-side. For Mia er kanskje en av de mest fascinerende karakterene jeg noen gang har skrevet om, og jeg har ikke skrevet mye engang. Og hun er ni år. Det gjør henne bare enda kulere. Hun er litt gær'n, but nowdays who isn't? For jeg orker ikke skrive om "kjærlighet". Punkt 1 fordi det er så oppbrukt og punkt 2 fordi jeg ikke har peiling på området. Fordi jeg vil fortelle en historie framfor å fange et øyeblikk. Er det ikke det man har kortprosa'n og diktene til? Neida, det var fryktelig generaliserende. Men jeg vil ikke skrive ei bok om kliss. Kliss er ikke meg. Nå derimot skal jeg enten slå på Reqiuem for a dream eller begrave meg i boka mi til verden går rundt. Jeg tror vi alle vet hva jeg kommer til å velge.

2 kommentarer

"Lille My"

12.feb.2011 kl.15:27

Så lenge det finnes bokstaver dannes det til stadighet "nye" ord. Ord forandres hele tiden, alt etter hvem som tar de i sin munn.Lek med språket for fantasien slutter aldri å spille deg et puss. Dørene er så vidt åpnet, og det er mange igjen......

Hazy Maren

13.feb.2011 kl.22:08

Helst noe hvor jeg kan skrive, men siden sjansen er minimal for at jeg kommer inn, så ender jeg sikkert opp med et litteraturstudie. It's a start.

Skriv en ny kommentar

hits