8.mars

Idag er det kvinnedagen og for å være helt ærlig aner jeg ikke hva dette betyr. Jo, selvfølgelig at vi bør ha likestilling og alt det innebærer, men jeg vet ærlig talt ikke hvorfor vi trenger en dag for dette. Jeg er for likestilling 100% og anser meg selv for å være feminist. Særemnet mitt handla nettopp om kvinnerolle og likestilling, og det er da jeg ble skikkelig opptatt av saken. Men altså, forstå meg rett, likestillingskampen er ikke hva den var på 70- og 80-tallet. Brenn BH-er og la oss hate alle menn osv. Hvem vil vel ha hengepupper i en tidlig alder og la oss innrømme at vi er avhengig av mennene (på alle mulige måter). Jeg leste på Google isted at det arrangeres arrangementer over hele verden der man skal samles på ulike broer for å støtte saken og slikt. Et symbol for å bygge broer. Jaha... Jeg tror ikke dette oppnår så veldig mye. Vi lever i et veldig mannsdominert samfunn og det eneste som popper opp i hodet mitt når jeg leser om arrangementer som dette er sympati. Jeg vil ikke at likestilling skal være bygd på sympati. At menn skal synes synd på kvinner fordi vi har vært offer for århundrer med undertrykkelse og at likestillingen skal komme som en reaksjon som er mer som "ååh, stakkars dere". Nettopp fordi det er på helt feil grunnlag. Man skal få likestilling fordi det er rett å ha likestilling. Jeg vet derfor ikke lenger hvor rett det er å ha en egen kvinnedag. Jeg syns selv det er litt undertrykkende. Hvis vi skal ha likestilling, burde vi ikke også hatt en mannedag? Nå høres jeg kanskje ut som Susanne Sundfør, men det får så være! Jeg vet egentlig ikke hvor dette innlegget er på vei, så jeg tror jeg stopper her.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits