i'm screaming at nothing









Dom stänger men ingen bryr sig

Blir blind när alla lampor lyser

Satan i gatan beskriver på mange måter livet mitt for tiden. Skulle ønske Maggio kunne vært en fast samtalepartner en gang i uka. Jeg hater at jeg kommer hjem og blir mer usikker enn jeg noen gang har vært. Som om at hele livet mitt her bare har blitt satt på pause og nå kommer alt i fast forward og det er altfor mye altfor tidlig. For dette kommer etter all sannsynlighet til å bli en ganske lang sommerferie og hvis den blir altfor lang er det nok noe i meg som kommer til å bryte sammen. Og jeg er så lei av å lese første boka i en trilogi eller serie og kjenne at "nei, dette vil jeg ikke lese mer av. Jeg trenger noe bedre." Jeg hater at andre forfattere har gjort meg så vanvittig kravstor til litteraturen, samtidig som jeg er takknemlig for det. Burde vel kanskje skrive den boka jeg helst vil lese selv da. Igår så jeg også A Love Song for Bobby Long som må være en av de fineste filmene jeg vet om. Åh, New Orleans.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits