gud, for en dag

Våkna idag, kvart over sju, skulle stått opp en time tidligere, av en telefon som ringte som gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde forsovet meg til jobb. Var på jobb ti minutter senere og får vite at antall drepte på Utøya var oppe i 80. Åtte? spør jeg. Nei. Åtti. Hjertet mitt stopper liksom litt. Det ligger i bakhodet hele dagen. Har meningsløse diskusjoner med kolleger på jobb. Skjønner ikke at noen kan mene at det ville vært bedre om gjerningsmannen hadde vært muslim. At det går an. Hvorfor? Verden ville vært i offisiell lockdown. Frp ville kommet til makta (the horror) og verden ville blitt et sted overfylt av hat og fremmedfrykt. Kommer hjem og sitter foran pcen og tven resten av ettermiddagen. Leser dette og klarte liksom ikke slutte å gråte. Tårene har ikke vært langt unna i hele dag og jeg kjenner meg så sliten. Samtidig som jeg er så frustrert og forbanna og oppgitt. Når ting som dette skjer, tror jeg, ønsker jeg, at verden står stille. Hvertfall en liten stund. At folk bare kan ta et pust i bakken og tenke litt for faen på alt som har skjedd. Ikke bry seg om trivielle ting som blir så små når man sammenligner de med det større bildet. Som at det beste landet, ja det beste landet i hele verden, har blitt såret noe så helt forferdelig og aldri kommer til å bli det samme igjen. Slutt og tenk på hva du skal ha på deg imorgen og om det blir taco eller pizza til middag, om det blir sol eller regn. Fordi jeg skjønner ikke hvordan det går an å bry seg om det nå. Om noe annet enn alle de som har mistet noen som stod dem nær eller som fortsatt ikke vet om de har mistet noen. Som hun jenta som har mellom 15 og 20 venner som er savnet! Alle de ungdommene som trolig har blitt scarred for life etter hva som skjedde på Utøya. Jeg dør inni meg og jeg blir så ufattelig trist av det. At folk kan tenke på å ta på seg finstasen og stikke på byen etter dette. Greit, vi må alle gå videre med livene våre men ta dere for faen et pust i bakken før dere gjør det og tenk! For en gangs skyld i løpet av dagen deres på hva som faktisk har skjedd med lille, fantastiske, besteste Norge. 

Én kommentar

Tone

24.jul.2011 kl.15:20

Elsker deg, vakre! <3 Vær sint på de som kan ha så mye hat i kroppen, i steden for de som har så mye sorg i kroppen at de har behov for å prøve å tenke på noe annet. Men det finnes en del av de som virker som om de ikke er påvirket/bryr seg i det hele tatt, og DET er jævlig!

Skriv en ny kommentar

hits