om å flytte til england







når jeg forteller folk på jobben at jeg skal flytte til england får jeg alltid høre 'herregud, så modig du er. reiser du med noen du kjenner?' første gang jeg fikk høre dette ble jeg litt tatt på senga. det hadde aldri falt meg inn at det å flytte til england var et modig valg. jeg drar ikke til england for å være modig eller for å være så selvstendig som jeg bare kan. jeg drar til england fordi jeg må. fordi det er det eneste som gir mening. folk spør om jeg er redd. kanskje de tror at siden jeg velger å dra til et annet land så jeg er automatisk fryktløs. noen ganger blir jeg kjemperedd og får stille panikkanfall som kan være ubehagelig, men det går fort over fordi gleden over å flytte er så mye større. det er jeg er mest redd for er å komme meg fra london til norwich. jeg hater å reise alene, skjønner dere. bortsett fra det er det ikke så mye annet. jeg har liksom ikke funnet ut hva det er jeg skal være redd for. akkurat nå er jeg bare veldig misunnelig på alle andre som har begynt på skole. jeg har definitivt den følelsen over å glede seg til første skoledag. den siste tiden har jeg sittet på polyvore og puslet med antrekk til den store dagen. 26.september. jeg trenger at du kommer. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits